Fødselsdepresjon: Symptomer, hjelp og veien tilbake

Du er ikke alene. Og det er ikke din feil.

Fødselsdepresjon rammer mellom 10 og 15 prosent av alle som føder i Norge. Det betyr at på en fødeavdeling med ti nybakte mødre, vil en eller to av dem oppleve dette. Likevel er det mange som aldri forteller noen om det.

Denne artikkelen er for deg som kjenner at noe ikke stemmer. Eller for deg som vil forstå hva fødselsdepresjon er, slik at du kan gjenkjenne det hos deg selv eller noen du er glad i.

Hva er fødselsdepresjon?

Fødselsdepresjon, også kalt barseldepresjon, er en depresjon som oppstår i tiden etter fødsel. Den skiller seg fra vanlig tristhet og tretthet ved at den varer lenger, er mer intens, og påvirker hverdagen din på en gjennomgripende måte.

Det er en medisinsk tilstand. Ikke et tegn på svakhet. Ikke noe du kan "ta deg sammen" fra.

Fødselsdepresjon utvikler seg vanligvis mellom uke 2 og 12 etter fødsel, men kan også komme senere i det første året. Uten behandling kan den vare i måneder, noen ganger lenger.

Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at fødselsdepresjon er betydelig underdiagnostisert i Norge. Mange kvinner går med symptomer uten å søke hjelp, fordi de tror det bare er slik barseltiden skal være.

Barseltårer eller fødselsdepresjon?

De første dagene etter fødsel er følelsene i fritt fall. Du kan gråte av lykke det ene øyeblikket og av utmattelse det neste. Dette er barseltårer, og det er helt normalt.

Barseltårer (baby blues):

• ●Kommer dag 2-5 etter fødsel
• ●Varer noen dager, sjelden mer enn to uker
• ●Du gråter lett, er irritabel og humøret svinger
• ●Skyldes hormonelle endringer etter fødsel
• ●Går over av seg selv
• ●Du klarer fortsatt å fungere i hverdagen

Fødselsdepresjon:

• ●Utvikler seg gjerne uke 2-12 etter fødsel
• ●Varer lenger enn to uker og blir ikke bedre av seg selv
• ●Tyngre følelser som håpløshet, skyldfølelse og tomhet
• ●Påvirker evnen til å ta vare på deg selv og babyen
• ●Krever behandling

Den viktigste forskjellen: Barseltårer letter. Fødselsdepresjon gjør det ikke.

Hvis du kjenner at dagene blir tyngre, ikke lettere, etter to uker - ta det på alvor. Det er ikke noe du skal vente ut.

Symptomer på fødselsdepresjon

Fødselsdepresjon viser seg på ulike måter. Du trenger ikke kjenne deg igjen i alt for at det skal være grunn til å søke hjelp.

Følelsesmessige symptomer:

• ●Vedvarende tristhet eller tomhet som ikke slipper taket
• ●Følelse av at du ikke strekker til som mor
• ●Skyldfølelse over at du ikke føler det du "burde" føle
• ●Manglende glede over babyen, selv om du vet at du er glad i den
• ●Angst eller overdreven bekymring for babyens helse
• ●Irritabilitet som føles uforholdsmessig stor

Fysiske symptomer:

• ●Utmattelse som ikke bedres av hvile
• ●Endret appetitt - spiser mye mer eller mye mindre enn normalt
• ●Søvnproblemer utover det babyen forårsaker
• ●Hodepine, magesmerter eller annen fysisk uro uten klar årsak

Adferdsmessige symptomer:

• ●Du trekker deg unna partner, venner og familie
• ●Du har ikke lyst til å gjøre ting du vanligvis liker
• ●Du sliter med å ta beslutninger, selv små
• ●Du føler at du fungerer på autopilot

Det er viktig å vite at mange med fødselsdepresjon har sterk skyldfølelse over nettopp disse symptomene. De tenker: "Jeg burde jo være lykkelig." Men du kan elske barnet ditt og ha en depresjon på samme tid. Det er ikke en motsetning.

Hvem rammes av fødselsdepresjon?

Det korte svaret: hvem som helst. Fødselsdepresjon diskriminerer ikke.

Men noen faktorer øker risikoen:

• ●Tidligere psykisk sykdom - depresjon eller angst før eller under svangerskapet
• ●Mangel på sosial støtte - lite nettverk, partner som er mye borte
• ●Samlivsproblemer - konflikter eller utrygghet i parforholdet
• ●Vanskelig fødsel - fødselsopplevelse som var traumatisk eller annerledes enn forventet
• ●Ammeproblemer - smerter, lite melk, følelsen av å mislykkes
• ●Søvnmangel - kronisk for lite søvn forsterker alt
• ●Uplanlagt graviditet - ambivalente følelser som ikke har fått plass
• ●Tidligere tap - spontanabort, dødfødsel eller annet tap

At du kjenner deg igjen i noen av disse betyr ikke at du vil få fødselsdepresjon. Det betyr bare at det er lurt å ha lav terskel for å snakke med noen om hvordan du har det.

EPDS: Et verktøy for å forstå følelsene dine

EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) er et enkelt spørreskjema med 10 spørsmål som brukes over hele verden for å fange opp tegn på fødselsdepresjon. Det tar bare noen minutter å fylle ut.

Helsedirektoratet anbefaler at alle nybakte mødre tilbys EPDS-screening ved kontroll på helsestasjonen, vanligvis ved 4-6 ukers konsultasjon.

Slik fungerer det:

• ●10 spørsmål om hvordan du har hatt det de siste 7 dagene
• ●Hvert spørsmål gir 0-3 poeng
• ●Total skår er 0-30
• ●En skår på 12-13 eller høyere tyder på at du bør snakke med noen videre

EPDS er ikke en diagnose. Det er et utgangspunkt for samtale. Hvis skåren er høy, betyr det at det er verdt å utforske videre med helsesykepleier, jordmor eller lege.

Noen helsestasjoner gjennomfører screeningen som en naturlig del av konsultasjonen. Andre gjør det kun ved behov. Ikke vent på at noen skal spørre deg - du kan alltid ta kontakt selv.

Behandling som virker

Fødselsdepresjon er behandlingsbar. De aller fleste som får riktig hjelp, blir bedre.

Samtaleterapi:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) og interpersonlig terapi (IPT) har god dokumentasjon ved fødselsdepresjon. Terapi gir deg verktøy for å håndtere negative tankemønstre og styrke relasjonene rundt deg.

Du trenger ikke ha en "alvorlig nok" depresjon for å gå til terapi. Hvis du sliter, er det grunn nok.

Medisiner:

Antidepressiver kan være aktuelt, spesielt ved moderat til alvorlig depresjon. Flere typer antidepressiver er trygge å bruke mens du ammer. Legen din kan hjelpe deg med å velge riktig medisin.

Mange kvier seg for medisiner under ammingen. Snakk med legen din om dette - risikoen ved ubehandlet depresjon er ofte større enn risikoen ved medisiner.

Kombinasjonsbehandling:

Forskning viser at kombinasjonen av terapi og medisiner gir best resultat ved moderate og alvorlige tilfeller.

Hverdagstiltak som støtter bedring:

• ●Sørg for søvn - la partneren ta nattevakter, bruk Sovnsporer for å se mønsteret
• ●Kom deg ut - dagslys og bevegelse hjelper, selv korte turer
• ●Senk kravene - huset trenger ikke å være ryddig
• ●Hold kontakt med én person du stoler på
• ●Ikke isoler deg, selv om det føles enklest

Slik får du hjelp i Norge

Du trenger ikke finne ut av alt selv. Det finnes konkrete steder du kan henvende deg.

Helsestasjon (første steg):

Helsestasjonen er det mest tilgjengelige første kontaktpunktet. Helsesykepleier kan gjennomføre EPDS-screening, lytte til deg, og henvise videre til riktig behandling. Du trenger ingen henvisning for å snakke med helsestasjonen.

Fastlege:

Fastlegen kan vurdere deg for fødselsdepresjon, skrive sykemelding ved behov, og starte behandling med medisiner. Fastlegen kan også henvise til psykolog eller psykisk helseteam i kommunen.

Psykisk helseteam:

De fleste kommuner har et psykisk helseteam som tilbyr samtaleterapi. Ventetiden varierer, men mange kommuner prioriterer nybakte foreldre.

Akutt hjelp:

For partnere og pårørende

Hvis du er partner, forelder eller venn til noen som kan ha fødselsdepresjon - du har en viktig rolle.

Tegn å være oppmerksom på:

• ●Hun trekker seg tilbake og vil ikke ha besøk
• ●Hun sier ting som "babyen hadde hatt det bedre uten meg"
• ●Hun gråter mye og virker fraværende
• ●Hun sover ikke, selv når babyen sover
• ●Hun virker likegyldig til ting hun pleide å bry seg om

Hva du kan gjøre:

• ●Spør direkte: "Hvordan har du det - på ekte?"
• ●Lytt uten å forsøke å fikse alt
• ●Si: "Det høres tungt ut. Vil du at vi ringer helsestasjonen sammen?"
• ●Ta over praktiske oppgaver uten å bli bedt om det
• ●Ikke si "det går over" eller "du må tenke positivt"
• ●Følg henne til time hos lege eller helsesykepleier

Det viktigste er å ikke overse det. Fødselsdepresjon forsvinner ikke av å ignorere den. Men den kan bli bedre med støtte og behandling.

Husk at fødselsdepresjon kan ramme fedre og medmødre også. Rundt 5-10 prosent av nybakte fedre opplever depressive symptomer etter fødsel.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg amme med fødselsdepresjon?

Ja. Fødselsdepresjon er ikke til hinder for amming. Flere antidepressiver er trygge å bruke under amming, og legen din kan hjelpe deg med å velge riktig type. Hvis ammingen i seg selv er en belastning, er det også lov å trappe ned eller slutte. En frisk mamma er viktigere enn ammemetoden.

Hvor lang tid tar det å bli frisk?

Med riktig behandling opplever mange bedring innen 2-4 uker, men det kan ta lenger. Terapi gir gradvis effekt over flere uker, og medisiner trenger gjerne 2-6 uker for full virkning. De fleste blir bra igjen. Veien kan føles lang, men den leder et sted.

Kan fødselsdepresjon skade babyen?

Ubehandlet fødselsdepresjon kan påvirke samspillet mellom deg og babyen. Det er en av grunnene til at det er viktig å søke hjelp tidlig. Men dette handler ikke om skyld - det handler om at dere begge fortjener å ha det bra.

Vil jeg alltid få det igjen ved neste fødsel?

Ikke nødvendigvis. Risikoen er høyere hvis du har hatt det før, men det betyr ikke at det vil skje igjen. Mange forebygger det andre gangen ved å ha en plan klar sammen med helsevesenet. Snakk med jordmor tidlig i neste svangerskap.

Du fortjener å ha det bra. Fødselsdepresjon er en tilstand som kan behandles, og det finnes mennesker som er klare til å hjelpe deg. Det eneste du trenger å gjøre, er å si fra.

Ring Mental Helse på 116 123 hvis du trenger noen å snakke med i dag. Eller ta kontakt med helsestasjonen din for å avtale en time.

Les mer

• ●Sjekkliste: Barsel og restitusjon — Alt du trenger for de første ukene etter fødsel
• ●Barseltid: Komplett guide — Fysisk og psykisk restitusjon
• ●Nybakte foreldre — Alle verktøy for nybakte

Kilder: Helsenorge.no, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, EPDS validert norsk versjon.