Tungebånd hos baby: Symptomer, diagnose og behandling

Amming skal ikke gjøre vondt. Hvis babyen din strever med å ta brystet, mister taket gang på gang eller du hører klikkelyder under ammingen, kan tungebånd være årsaken.

Tungebånd er vanligere enn mange tror, og det kan løses. I denne guiden forklarer vi hva tungebånd er, hvilke tegn du skal se etter, og hvordan behandlingen foregår i Norge.

Hva er tungebånd?

Tungebånd (ankyloglossi) betyr at det tynne båndet under tungen - det som fester tungen til munngulvet - er for kort eller for stramt. Båndet begrenser tungens bevegelighet, og babyen klarer ikke å strekke tungen langt nok frem eller opp.

Alle babyer har et tungebånd. Det er en normal del av munnens anatomi. Problemet oppstår først når båndet er så stramt at det hindrer tungens funksjon.

Hvor vanlig er det?

Tungebånd rammer mellom 4 og 12 prosent av alle nyfødte. Det er omtrent dobbelt så vanlig hos gutter som hos jenter. Tilstanden kan være arvelig, så dersom en av foreldrene hadde tungebånd som barn, er sjansen noe høyere.

Det finnes ulike grader av tungebånd. Noen babyer har et synlig, stramt bånd helt fremme på tungespissen. Andre har et mindre synlig bakre tungebånd som sitter lenger bak i munnen. Begge typene kan påvirke ammingen.

Symptomer på tungebånd hos baby

Tungebånd gir seg oftest til kjenne gjennom ammeproblemer. Babyen har ikke nok bevegelighet i tungen til å forme et godt sugetak rundt brystet.

Tegn du kan se hos babyen:

●Babyen klarer ikke å strekke tungen forbi tannkjøtet eller underleppen
●Tungen får en hjerteformet innbuktning i spissen når babyen prøver å strekke den ut
●Babyen mister taket på brystet gjentatte ganger under amming
●Du hører klikkelyder eller smakkelyder mens babyen dier
●Babyen virker frustrert ved brystet og gir opp etter kort tid
●Dårlig vektøkning - under 150 gram per uke de første månedene

Noen babyer med tungebånd klarer å kompensere og ammer uten problemer. Andre får store vanskeligheter fra første dag. Det avhenger av hvor stramt båndet er og av brystets form og melketilførsel.

ℹ️

Tungebånd betyr ikke at babyen ikke kan amme. Mange babyer med mildt tungebånd klarer seg fint. Det er når ammingen er smertefull for mor eller babyen ikke legger på seg tilstrekkelig, at behandling bør vurderes.

Symptomer hos mor

Tungebånd hos babyen merkes ofte like godt på mors kropp. Når sugetaket er grunt og feil, tar brystene støyten.

Vanlige tegn hos mor:

●Sterke smerter under amming som ikke bedrer seg etter de første dagene
●Såre, sprukne brystvorter som ikke gror til tross for riktig ammestilling
●Brystvorter som er flate eller klemte etter amming (ser ut som en leppestift-form)
●Gjentatte brystbetennelser fordi brystet ikke tømmes skikkelig
●Lav melkeproduksjon over tid, fordi utilstrekkelig tømming gir mindre melk
●Lange, hyppige ammeøkter der babyen aldri virker mett

Mange mødre med babyer som har tungebånd opplever at ammingen er en kamp fra starten. Du kan føle at du gjør noe feil - men det er viktig å vite at problemet sitter i tungens bevegelighet, ikke i din ammeferdighet.

Har du vedvarende smerter ved brystet? Les mer om årsaker og løsninger i vår guide om såre brystvorter.

⚠️

Ikke vent for lenge med å søke hjelp dersom ammingen gjør vondt eller babyen ikke legger på seg. Jo tidligere tungebånd oppdages, desto raskere kan det løses.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved en klinisk undersøkelse av babyens munn. Det finnes ingen blodprøve eller røntgen - helsepersonellet ser og føler etter.

Hvem kan undersøke babyen?

●Jordmor på barselavdelingen
●Helsesykepleier på helsestasjonen
●Lege (fastlege eller barnelege)
●Ammeveileder med spesialkompetanse

Hva ser de etter?

Under undersøkelsen vurderer helsepersonellet:

●Hvor langt babyen kan strekke tungen ut
●Hvor godt tungen kan løftes opp mot ganen
●Om tungen kan beveges fritt fra side til side
●Hvordan sugetaket ser ut under amming
●Om tungespissen er hjerteformet når babyen prøver å strekke den

Det finnes standardiserte verktøy for vurderingen. Det mest brukte i Norden er Bristol Tongue-tie Assessment Tool (BTAT), som gir poeng basert på tungens utseende og bevegelighet. Hazelbaker Assessment Tool for Lingual Frenulum Function (HATLFF) er et mer detaljert alternativ.

💡

Hvis du mistenker tungebånd, ta det opp med helsesykepleier eller jordmor. Du kan også be om en vurdering hos ammeklinikk eller barnelege dersom du ikke opplever at problemet blir tatt på alvor.

Behandling: Klipping av tungebånd

Behandlingen for tungebånd kalles frenotomi - en enkel prosedyre der det stramme båndet klippes. Det høres dramatisk ut, men det er et lite inngrep som vanligvis tar bare noen sekunder.

Slik foregår prosedyren:

●Babyen holdes trygt av en assistent eller en av foreldrene
●Legen eller jordmoren løfter tungen forsiktig
●Båndet klippes med en steril saks eller laser
●Babyen kan amme rett etterpå

Viktig å vite:

●Inngrepet kan gjøres allerede fra dag 1 etter fødsel
●Det gjøres som regel uten bedøvelse hos små babyer (båndet har få nerveender)
●Det blør minimalt - noen dråper er normalt
●Babyen gråter gjerne kort, men roes raskt ved brystet
●Mange foreldre merker umiddelbar bedring i sugetaket allerede ved første amming etterpå

Hos eldre babyer (over 4-6 måneder) kan båndet ha blitt tykkere, og inngrepet kan kreve lokalbedøvelse. I sjeldne tilfeller gjøres det i narkose.

Frenotomi har svært lav komplikasjonsrisiko. De vanligste bivirkningene er lett blødning og mild ømhet i noen timer etterpå.

Etter behandlingen

Båndet er klippet - men jobben er ikke helt ferdig. Tungen har kanskje aldri beveget seg fritt før, og babyen trenger litt tid til å lære å bruke den på en ny måte.

De første dagene:

●Amming bør forsøkes så raskt som mulig etter inngrepet
●Noen babyer tar brystet bedre med en gang, andre trenger noen dager
●Det er normalt med et lite hvitt sår under tungen som gror i løpet av 1-2 uker
●Smerter er vanligvis minimale og trenger sjelden smertelindring

Tungeøvelser:

Mange helsepersonell anbefaler enkle øvelser for å forhindre at båndet vokser sammen igjen. Disse gjøres flere ganger daglig i noen uker:

●Løft babyens overleppe og stryk forsiktig langs tannkjøtet
●Stryk forsiktig under tungen fra side til side
●Legg en ren finger under tungen og løft forsiktig oppover

Disse øvelsene bør vises av den som utfører inngrepet. Vær forsiktig og gjør dem når babyen er rolig.

Oppfølging:

●Kontroll etter 1-2 uker for å sikre at båndet ikke har grodd sammen igjen
●Vurdering av amming - har sugetaket forbedret seg?
●Noen babyer trenger hjelp fra ammeveileder for å lære nye ammeteknikker
●I sjeldne tilfeller kan det være behov for fysioterapi for tungens motorikk

💡

Selv om selve klippingen tar sekunder, kan det ta opptil 2-4 uker før ammingen er helt smertefri og etablert. Vær tålmodig med deg selv og babyen. Ammeveiledning i denne perioden kan gjøre stor forskjell.

Trenger du hjelp med ammestilling etter inngrepet? Her er vår guide til ammestillinger.

Hvor får du hjelp i Norge?

Det finnes flere steder du kan få hjelp med tungebånd i Norge. Ventetiden varierer, men mange steder kan vurdere og behandle babyen innen kort tid.

Helsestasjon

Helsesykepleier kan gjøre en første vurdering og henvise videre dersom det er mistanke om tungebånd. Noen helsestasjoner har jordmødre med kompetanse til å klippe enkle tungebånd.

Ammeklinikker og ammehjelpsentraler

Flere sykehus har egne ammeklinikker der de har erfaring med tungebånd. Ammehjelpen kan også gi råd og veiledning.

Sykehus med spesialkompetanse

●Oslo universitetssykehus (OUS) - barneavdelingen
●Stavanger universitetssjukehus
●Haukeland universitetssjukehus, Bergen
●St. Olavs hospital, Trondheim

Private klinikker

Privatpraktiserende jordmødre og barneleger tilbyr vurdering og frenotomi. Noen har kort ventetid og kan ta imot raskt.

Ammehjelpen

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som tilbyr gratis veiledning. De kan hjelpe deg med ammeutfordringer og henvise deg videre dersom de mistenker tungebånd. Ring Ammehjelpens telefon: 21 60 81 24.

Se også vår ammeside for flere ressurser og verktøy.

Ofte stilte spørsmål

Kan tungebånd gå over av seg selv?

Hos noen babyer kan båndet strekke seg noe over tid, men et stramt tungebånd løsner ikke av seg selv. Dersom det skaper problemer med ammingen, anbefales behandling.

Gjør klippingen vondt for babyen?

Selve klippingen tar 1-2 sekunder. Babyen gråter kort, men roes raskt - ofte med en gang den legges til brystet. Hos små babyer (under 3-4 måneder) gjøres det som regel uten bedøvelse fordi båndet har svært få nerveender.

Kan tungebånd påvirke talen senere?

Ubehandlet tungebånd kan i noen tilfeller påvirke uttale av visse lyder, som «l», «r» og «t». De fleste barn med mildt tungebånd utvikler normal tale. Dersom barnet har uttalevansker i 3-4-årsalderen, kan det vurderes på nytt.

Kan båndet gro sammen igjen etter klipping?

Det er uvanlig, men kan skje dersom såret under tungen gror tett sammen. Tungeøvelsene som anbefales etter inngrepet er ment å forebygge dette. Dersom problemene kommer tilbake, kan det gjøres en ny klipping.

Hva om babyen har tungebånd men ammer fint?

Da er det ingen grunn til behandling. Tungebånd som ikke gir symptomer eller problemer, trenger ingen klipping. Det er bare når ammingen, matinntak eller senere taleutvikling påvirkes at behandling anbefales.

Dekker det offentlige behandlingen?

Frenotomi utført på sykehus eller helsestasjon er gratis. Hos private klinikker må du betale selv, og prisen varierer. Spør helsestasjonen om henvisning til offentlig behandling dersom du ønsker det.

Kan babyen ta flaske hvis tungebånd ikke klippes?

Mange babyer med tungebånd klarer seg bedre med flaske enn med bryst, fordi flaskesmokken krever mindre tungebevegelse. Men morsmelkerstatning er et alternativ - ikke en erstatning for å undersøke om tungebånd kan behandles.

Tungebånd er en vanlig og løsbar utfordring. Dersom du sliter med ammingen og mistenker at babyen har tungebånd, ta det opp med helsestasjonen eller jordmor. En rask vurdering kan gi svar, og behandlingen er enkel.

Du fortjener en ammereise uten unødvendig smerte. Les gjerne mer om ammeutfordringer og løsninger eller våre tips for å øke melkeproduksjonen.

Kilder: Helsenorge.no, Ammehjelpen.no, Jordmorforbundet, Norsk barnelegeforening