Prematur baby hjemme: guide til de første ukene
Alt du trenger å vite om de første ukene hjemme med en prematur baby - ernæring, kenguruomsorg, korrigert alder, vaksinasjon og oppfølging ved helsestasjonen.

Å ta med en prematur baby hjem er en av de mest overveldende og kjærlighetsfylte tingene du kan oppleve som forelder. Etter uker på nyfødtintensiv er dere endelig hjemme - men spørsmålene er mange.
Denne guiden gir deg trygg, norskbasert kunnskap om hva du kan forvente de første ukene hjemme med en for tidlig født baby.
Hva vil det si å være prematur?
En baby regnes som prematur dersom den fødes før svangerskapsuke 37. Jo tidligere barnet er født, jo mer uferdig er organene - særlig lungene og hjernen.
Inndeling etter svangerskapsalder:
- ●Lett prematur: uke 34-36
- ●Moderat prematur: uke 32-33
- ●Veldig prematur: uke 28-31
- ●Ekstremt prematur: før uke 28
Hvor mange norske babyer fødes for tidlig?
Ifølge Folkehelseinstituttets Medisinsk fødselsregister (MFR) ble 5,6 prosent av alle norske fødsler i 2024 gjennomført før svangerskapsuke 37. Det tilsvarer om lag 3 000 for tidlig fødte barn hvert år.
Rundt 200 barn fødes hvert år i Norge ekstremt prematurt, altså før uke 28. Overlevelsesraten for disse barna er nå 83 prosent, noe Helse Sør-Øst beskriver som blant de beste tallene i verden.
Nyfødtmedisin i Norge holder et svært høyt faglig nivå. Barn som er født for tidlig har aldri hatt bedre forutsetninger for å klare seg bra enn i dag.
Når kan dere reise hjem?
Barnet skrives ut fra nyfødtintensiv når det er medisinsk stabilt. Det betyr at barnet:
- ●Puster uten mekanisk hjelp
- ●Holder kroppstemperaturen stabilt med normale klær
- ●Ammer eller spiser fra flaske, eventuelt at foreldrene er opplært i sondeernæring
- ●Har tilfredsstillende vektoppgang og blodsukker
Gjennomsnittlig utskrivningsalder fra norske nyfødtintensivavdelinger har vært rundt 37 svangerskapsuker for barn født mellom uke 28 og 32, ifølge data fra Bodø og Tromsø.
Mange norske sykehus tilbyr "Tidlig hjem"-programmet, der barnet kan dra hjem med sonde og følges opp via videokonsultasjoner tre ganger i uken. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) var de første i Norge med dette tilbudet. Spør din nyfødtavdeling om de har et tilsvarende opplegg.
Ernæring: amming, sonde og morsmelkerstatning
Morsmelk er det beste
Morsmelk er den optimale ernæringen for premature babyer. Den inneholder antistoffer og veksthormoner tilpasset babyens behov. Morsmelken til en mor som har født prematurt har dessuten en annen sammensetning enn morsmelk til termin - mer protein og fettstoffer tilpasset et for tidlig født barn.
Dersom amming ikke er mulig av medisinske grunner, er morsmelkerstatning et godt alternativ. Snakk med helsesykepleier om riktig type og mengde.
Sondeernæring hjemme
Noen premature babyer skrives ut med ernæringssonde. Dette er trygt og hjelper barnet med å fullføre spisetreningen hjemme. Foreldrene får grundig opplæring på avdelingen før hjemreise.
Typisk melkemengde for et prematurt barn de første 6 månedene er 12-15 prosent av barnets kroppsvekt per døgn, men dette varierer. Ønsket vektoppgang er 100-200 gram per uke. Hyppig vektkontroll - gjerne ukentlig den første tiden - gir god trygghet. Snakk med din helsesykepleier.
Introduksjon av fast føde
For premature babyer må oppstart av fast mat som regel utsettes. Tidspunktet baseres på korrigert alder (se nedenfor), vektoppgang og trivsel - ikke kronologisk alder. Snakk alltid med helsesykepleier om når fast mat passer for ditt barn.
Kroppsvarm og kenguruomsorg
Premature babyer har lite underhudsfett og regulerer ikke kroppstemperaturen like godt som fullbårne barn. Kenguruomsorg - der barnet ligger hud mot hud på brystet - er et av de viktigste tiltakene du kan gjøre hjemme.
Kenguruomsorg gir barnet:
- ●Stabil kroppstemperatur
- ●Bedre pustemønster
- ●Økt vektoppgang
- ●Sterkere tilknytning til foreldrene
- ●Positiv effekt på amming
Begge foreldre kan bære barnet i kengurustilling. Det er ingenting i veien for at søsken og besteforeldre også får denne nærheten, men vær oppmerksom på at den som bærer barnet alltid bør være våken og oppmerksom.
Kontroller barnets temperatur regelmessig de første ukene hjemme. Normal rektal temperatur er 36,5-37,5 °C. Kontakt lege dersom barnet er kaldere eller varmere enn dette over tid.
Korrigert alder: hva er det og hvorfor er det viktig?
Korrigert alder - også kalt justert alder - er den alderen barnet ville hatt dersom det var født til termin.
Slik beregner du korrigert alder:
Ta antall uker barnet er for tidlig født, og trekk dette fra den kronologiske alderen.
Eksempel: Barnet er født i uke 32 (8 uker for tidlig) og er nå 5 måneder gammelt. Korrigert alder er 5 måneder minus 2 måneder = 3 måneder.
Hvorfor er dette viktig?
En prematur baby utvikler seg etter sitt eget biologiske program. Å vurdere barnets motorikk, språk, vekt og milepæler ut fra korrigert alder - ikke kronologisk alder - gir et mye riktigere bilde av barnets utvikling.
Helsesykepleier og lege vil alltid bruke korrigert alder ved kontroller og vekstkurver.
De fleste fagpersoner anbefaler å bruke korrigert alder frem til barnet er 2 år gammelt. Etter det har de fleste premature barn hentet inn igjen utviklingsforspranget og vurderes etter kronologisk alder.
Vaksiner er et unntak: Vaksiner gis etter kronologisk alder, ikke korrigert alder. Les mer om dette nedenfor.
Vaksiner: spesielle regler for premature
Vaksiner gis til premature babyer etter kronologisk alder, akkurat som til fullbårne barn. Immunforsvaret modnes raskt etter fødsel, og premature responderer like godt på vaksiner når de vaksineres til anbefalt alder.
Ekstra vaksinedose for barn født før uke 32
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) skal barn som er født før svangerskapsuke 32 tilbys en ekstra dose seksvalent vaksine (DTP-IPV-Hib-Hep B) ved 6-8 ukers kronologisk alder.
Dette er fordi disse barna har økt risiko for alvorlig forløp av kikhoste. Smitte kan skje allerede kort tid etter hjemkomst, og en enkelt vaksinedose reduserer risikoen for alvorlig sykdomsforløp betydelig.
Denne ekstra dosen (kalt "dose 0") ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1. mai 2019.
Dose 0 skal tilbys uavhengig av om mor har fått kikhostevaksine under svangerskapet.
Barn født før uke 30, og barn født i uke 30-32 med alvorlige tilleggslidelser, kan ha økt risiko for pustestopp (apné) etter vaksinasjon. Disse barna bør overvåkes i minst 48 timer etter første vaksinedose. Barnets lege vurderer om dette bør skje på sykehus. Snakk med din nyfødtavdeling om hva som gjelder for ditt barn.
Influensavaksine
Premature barn - særlig de som er født før uke 32 - har økt risiko for influensarelatert sykehusinnleggelse helt frem til 5-årsalderen. FHI anbefaler derfor at premature barn mellom 6 måneder og 5 år vaksineres mot influensa før hver sesong.
Oppfølging etter hjemkomst
Premature barn og deres familier har krav på tett oppfølging i henhold til Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for for tidlig fødte barn.
Anbefalt oppfølging ved helsestasjonen
Etter hjemkomst:
- ●Hjemmebesøk av helsesykepleier 1 og 2 uker etter hjemkomst
- ●Månedlige kontroller frem til 8 måneder etter utskrivelse
- ●Lege ved 6-ukerskontroll og 6-månederskontroll (korrigert alder), og ved behov
- ●Videre kontroller ved 10, 12, 15 og 18 måneder (korrigert alder)
Barn med spesielt behov for spesialistoppfølging:
Barn som er født før uke 28 eller med fødselsvekt under 1 000 gram anbefales utviklingsoppfølging i spesialisthelsetjenesten frem til 5 års alder, i tillegg til helsestasjonsoppfølging.
Dersom du opplever at kommunen ikke tilbyr den oppfølgingen du har krav på, kan du ta kontakt med nyfødtavdelingen der barnet var innlagt. De kan bistå med å sikre en god overføring av informasjon og ansvar til primærhelsetjenesten.
Syn og hørsel
De minste barna (under 1 500 gram eller født før uke 32) undersøkes rutinemessig for netthinneskade (retinopati) av øyelege. Alle nyfødte - men særlig premature - får undersøkt hørselen før hjemreise.
Dersom barnet begynner å skjele etter at det er 6 måneder (korrigert alder), bør det undersøkes av øyelege.
Tegn på at du bør kontakte lege
Premature babyer kan bli syke raskt. Stol på deg selv som forelder - du kjenner barnet best.
Kontakt lege eller legevakt (116 117) dersom barnet:
- ●Har feber over 38 °C (rektal)
- ●Puster raskt, overfladisk eller anstrengt
- ●Har pustestopp (apné)
- ●Er slapt, vanskelig å vekke eller reagerer lite
- ●Tisser unormalt lite
- ●Spiser mye dårligere enn vanlig
- ●Har dårlig vektoppgang over tid
- ●Du er bekymret, uansett grunn
Premature barn har økt risiko for RS-virus (respiratorisk syncytialvirus), særlig om høsten og vinteren. Symptomene ligner forkjølelse, men kan gi alvorlig pustevansker hos premature babyer. Snakk med legen om forebygging dersom barnet er særlig utsatt.
Emosjonell støtte til foreldre
Å ha et barn på nyfødtintensiv og ta det med hjem er en enorm belastning. Mange foreldre opplever angst, søvnmangel og en vedvarende redsel for at noe skal gå galt. Noen utvikler PTSD-lignende reaksjoner etter en krevende nyfødtperiode.
Dette er helt normalt - og du er ikke alene.
Hva hjelper:
- ●Snakk åpent med helsesykepleier om hvordan du har det
- ●Ta imot hjelp fra familie og venner
- ●Kontakt Foreldresupport (Mental Helse) på telefon eller chat - åpent hele døgnet
- ●Spør om det finnes foreldregrupper for premature i din kommune
- ●Se på likepersonstjenester fra organisasjoner som støtter familier til for tidlig fødte
Mange nyfødtavdelinger tilbyr foreldrekurs og oppfølgingssamtaler etter hjemkomst. Det er lov å ta kontakt med avdelingen igjen dersom du har spørsmål eller bekymringer - de er vant til å hjelpe.
Det å gradvis bygge trygghet tar tid. De fleste foreldre til premature beskriver de første månedene hjemme som krevende, men også som en periode der tilknytningen til barnet vokser seg veldig sterk.
Ofte stilte spørsmål
Vil et prematurt barn alltid ha utviklingsforsinkelser?
Ikke nødvendigvis. Mange lett og moderat premature barn henter raskt inn forspranget og har en normal utvikling. Barn som er veldig eller ekstremt premature har noe økt risiko for utviklingsvansker, men tett oppfølging og tidlig intervensjon gir de beste forutsetningene.
Kan vi ha besøk hjemme?
Ja, men vær forsiktig de første månedene - særlig i RS-sesongen (høst og vinter). Begrens antall besøkende, be alle vaske hendene grundig og unngå besøk fra syke personer. En lett forkjølelse kan bli alvorlig for et prematurt barn.
Når kan vi ta med babyen ut på tur?
Barnet kan tas med ut, men vurder vær og temperatur nøye. Premature babyer kan raskt bli for kalde. Kle dem godt og bruk bæresele eller barnevogn med godt vindvern. Unngå steder med mange folk og dårlig luftkvalitet de første månedene.
Hva er "hjemmeventilator" og "apnémonitor"?
Noen svært premature barn skrives ut med overvåkningsutstyr eller hjemmesykepleietjeneste. Foreldrene får grundig opplæring på sykehuset. Kommunen er ansvarlig for å koordinere nødvendig utstyr og tjenester etter utskrivelse.
Når er barnet ikke lenger "prematur"?
Det finnes ikke et eksakt svar, men korrigert alder brukes til ca. 2 år. Etter det vurderes barnet på linje med andre barn. Mange premature barn har et fullstendig normalt liv uten noen varige helsemessige konsekvenser.
Har du et prematurt barn? Les mer om helse og utvikling for nyfødte eller logg barnets helseopplysninger i Min Baby for å ha god oversikt på vekst og vaksiner.
Kilder:
- ●FHI - Vaksinasjon av premature barn
- ●FHI - Medisinsk fødselsregister årsrapport 2024
- ●Helsedirektoratet - Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn (IS-1419)
- ●Helse Sør-Øst - Ekstremt premature barn overlever
- ●UNN - Tidlig hjem - videooppfølging av nyfødte
- ●Helsekompetanse.no - Hjem med det premature barnet
- ●Helsebiblioteket - Nyfødtveileder: Oppfølging av premature
- ●Helsenorge.no - Barnevaksinasjonsprogrammet


