Trassalder: Slik håndterer du småbarns trass uten stress

«NEI! Vil IKKE!» Barnet kaster seg på gulvet, og hele butikken ser på. Kjenner du deg igjen?

Da er barnet ditt sannsynligvis midt i trassalderen – eller som fagfolk ofte kaller det: selvstendighetsalderen. Denne fasen kan være slitsom, men den er faktisk et positivt tegn på at barnet utvikler seg som det skal.

Hva er trassalderen?

Trassalderen er en naturlig utviklingsfase der barnet oppdager sin egen vilje og tester grenser. Den starter vanligvis rundt 1,5-2 år og kan vare til barnet er 4-6 år.

Hvorfor kaller vi det trass?

Det barnet gjør er egentlig ikke trass – det er utforsking av egen identitet. Barnet oppdager at «jeg er meg, og du er deg», og vil gjerne bestemme selv. Dette er starten på å bli et selvstendig menneske.

💡

Prøv å tenke på det som «selvstendighetsalderen» i stedet for «trassalderen». Det hjelper deg å møte barnet med mer forståelse.

Når er den verste trassalderen?

De fleste foreldre opplever at trassen er på sitt sterkeste rundt 2-3 års alder, men det varierer fra barn til barn.

Typiske faser:

●1,5-2 år: Barnet begynner å si «nei» og protestere
●2-3 år: Intenst behov for å gjøre ting selv, store følelsesutbrudd
●3-4 år: Trassen avtar gradvis, men kan fortsatt være intens
●4-6 år: De fleste barn har roet seg betydelig

Noen barn har en kort, intens trassperiode. Andre har en lengre, men mildere fase. Begge deler er helt normalt.

Hvorfor «trassar» barnet?

Ifølge Bufdir handler trass om at barnet prøver å finne ut hvem de er. Protestene er ikke uvilje – de er en naturlig del av utviklingen.

Vanlige årsaker til utbrudd:

●Barnet vil klare ting selv, men får det ikke til
●Barnet har store følelser det ikke klarer å uttrykke
●Overgangsituasjoner (fra lek til leggetid, hjem fra barnehagen)
●Sult, tretthet eller for mange inntrykk
●Barnet vil bestemme noe selv

ℹ️

Det er viktig å huske at de store følelsene er vanskelige for barnet også. Når barnet «slår seg vrang», trenger det hjelp – ikke straff.

Hva gjør du midt i et raserianfall?

Når barnet ligger på gulvet og skriker, er det lett å bli frustrert selv. Her er en steg-for-steg guide:

1. Behold roen

Ditt eget stress smitter over på barnet. Pust dypt og hold deg rolig, selv om det føles umulig.

2. Gå ned på barnets nivå

Sitt på huk eller kne ned. Øyekontakt skaper trygghet.

3. Anerkjenn følelsen

Si: «Jeg ser at du er veldig sint/lei deg/frustrert.» Barnet trenger å vite at du forstår.

4. Sett grensen rolig

«Du kan ikke ha is nå, men jeg forstår at det er kjedelig.»

5. Tilby trøst

Noen barn vil ha klem, andre trenger litt avstand til følelsene har roet seg. Kjenn ditt barn.

🇳🇴

Norsk tips: Mange norske barnehager bruker «følelsesvær» – å sette ord på følelser. Prøv: «Nå er det storm i magen din, men det går snart over.»

Hvordan sette grenser for en 2-åring

Grensesetting handler om å være tydelig og kjærlig på samme tid. Her er det som fungerer:

Gjør dette:

●Vær konkret: «Først spiser vi, så kan du leke» i stedet for «oppfør deg»
●Gi valg: «Vil du ha den røde eller blå genseren?» – barnet føler kontroll
●Si hva du VIL: «Gå ved siden av meg» i stedet for «ikke løp»
●Forbered på overganger: «Om fem minutter skal vi gå hjem»
●Hold det du sier: Tommer du sier «én bok til», mener du én bok

Unngå dette:

●Å heve stemmen (det eskalerer situasjonen)
●Tomme trusler («Hvis du ikke kommer, går jeg alene!»)
●Forhandlinger midt i utbruddet
●Straff og belønning for følelser

Hva gjør man når 3-åringen slår?

Mange småbarn slår, biter eller sparker når følelsene blir for store. Det betyr ikke at barnet er «vanskelig» – det mangler rett og slett verktøy til å uttrykke seg.

Slik håndterer du det:

●Stopp handlingen rolig: Hold barnets hender forsiktig om nødvendig
●Sett grensen: «Du kan ikke slå. Slag gjør vondt.»
●Anerkjenn følelsen: «Jeg skjønner at du er sint.»
●Vis alternativ: «Når du er sint, kan du trampe i gulvet eller si 'jeg er sint!'»
●Trøst etterpå: Når stormen har lagt seg, gi nærhet

⚠️

Viktig: Barn som slår trenger hjelp til å regulere følelser – ikke mer kjeft. Mye kjeft kan faktisk forverre problemet og skade barnets selvfølelse.

Praktiske setninger å bruke

Noen ganger vet man ikke hva man skal si. Her er setninger som fungerer:

Istedenfor «Slutt med det!»:

●«Stopp. Slag er ikke greit.»
●«Hva skjer? Trenger du hjelp?»

Istedenfor «Ikke gråt»:

●«Det er lov å være lei seg.»
●«Jeg er her. Du er trygg.»

Istedenfor «Nå er det NOK!»:

●«Jeg ser at dette er vanskelig for deg.»
●«Skal vi finne ut av dette sammen?»

Istedenfor «Fordi jeg sier det!»:

●«Du må ha på deg jakke fordi det er kaldt ute.»
●«Vi går nå fordi det er leggetid.»

Når skal barnet få viljen sin?

Ifølge Bufdir er balanse nøkkelen. Hvis barnet aldri får påvirke noe, kan det føle avmakt. Hvis barnet alltid får viljen sin, blir det utrygt.

Barnet kan bestemme:

●Hvilken farge på klærne (mellom 2 valg)
●Rekkefølge på ting (tannpuss før eller etter bok?)
●Små hverdagsvalg (eple eller banan?)

Du bestemmer:

●Sikkerhet (bilsete, holde hånden i trafikken)
●Grunnleggende rutiner (leggetid, måltider)
●Situasjoner som påvirker andre

💡

Spør deg selv: «Spiller dette noen rolle?» Vil barnet ha ballerinasskjørt utenpå bobledressen? La det skure. Velg kampene dine.

Når bør du snakke med helsestasjonen?

Trass og raserianfall er helt normalt. Men noen ganger kan det være lurt å søke hjelp.

Ta kontakt hvis:

●Raserianfallene er så intense at barnet skader seg selv eller andre
●Trassen påvirker familiens livskvalitet betydelig
●Du opplever at du mister kontrollen og blir for sint selv
●Barnet virker konstant ulykkelig eller engstelig
●Trassen ikke avtar etter 4-5 års alder

Helsestasjonen er der for å hjelpe – det er ikke et tegn på svakhet å be om råd.

Dagen påvirker trassen

Små endringer i hverdagen kan gi færre utbrudd:

●Nok søvn: Et trøtt barn har kortere lunte. Se vår guide til leggetid for småbarn
●Regelmessige måltider: Lavt blodsukker = stor frustrasjon
●Forberedelse: Forklar hva som skal skje, spesielt ved overganger
●Fysisk aktivitet: Barn trenger å få ut energi
●Rolige stunder: For mange inntrykk kan utløse utbrudd

Ofte stilte spørsmål

Er 2 år den verste alderen?

For mange ja, men noen opplever at 3 år er verre. Det varierer fra barn til barn. Uansett går det over.

Vil barnet bli sta og vanskelig som voksen?

Nei! Et barn som får utforske egen vilje på en trygg måte, utvikler god selvfølelse og sunne grenser. Trassen er trening i selvstendighet.

Bør jeg ignorere raserianfall?

Ikke ignorer følelsen – men du trenger ikke gi etter. Vær til stede, anerkjenn at det er vanskelig, og hold grensen rolig.

Oppsummering

Trassalderen er slitsom, men den er faktisk et godt tegn. Barnet ditt lærer å bli et selvstendig menneske. Nøkkelen er å sette grenser med kjærlighet, anerkjenne barnets følelser, og huske at dette går over.

Du gjør en god jobb – selv på de dagene det ikke føles sånn.

Les mer

Kilder: Bufdir Foreldrehverdag, Espira.no, NRK.no

Sist oppdatert: Januar 2026