Navneloven i Norge: Regler for valg av babynavn

Du har akkurat funnet det perfekte babynavnet — men er det egentlig lov å bruke det i Norge?

Navneloven bestemmer hva du kan og ikke kan kalle barnet ditt. De fleste navn godkjennes uten problemer, men det finnes regler du bør kjenne til. Her får du hele oversikten.

Navneloven: Hva er det?

Navneloven (Lov om personnavn) trådte i kraft i 2003 og erstattet den gamle loven fra 1964. Den regulerer alt som har med fornavn, mellomnavn og etternavn å gjøre i Norge.

Kort oppsummert sier loven at:

• ●Alle barn skal ha minst ett fornavn og ett etternavn
• ●Foreldre plikter å velge navn innen seks måneder etter fødsel
• ●Navnet meldes digitalt til Skatteetaten (folkeregisteret)

Den nye loven er langt mer liberal enn den gamle. Navn som tidligere ble nektet — som Jesus, Birk og Linn — er nå godkjent.

Når må du bestemme navn på babyen?

Du har seks måneder fra fødselsdatoen til å melde barnets navn til Skatteetaten. Meldingen gjøres digitalt via skatteetaten.no.

Hva skjer hvis du ikke velger navn i tide?

Ifølge navneloven § 2 får barnet automatisk morens etternavn dersom navn ikke er meldt innen fristen. Foreldre kan i ytterste konsekvens få bot for å ikke melde navn.

Hvert år er det rundt 300 barn i Norge som ikke får navn innen fristen, ifølge NRK.

Hvilke navn er ikke lov i Norge?

De aller fleste navn godkjennes — men navnelovens § 10 setter noen grenser. Et navn kan nektes dersom det er til «vesentlig ulempe» for personen.

Ikke godkjent:

• ●Støtende navn (skjellsord, sykdomsnavn, medisinnavn — som Morfina, Satan eller Fanken)
• ●Navn uten «navns karakter» (tall, enkeltstående bokstaver — som «29» eller «B»)
• ●Kjente varemerker eller selskapsnavn
• ●Fornavn brukt som etternavn (eller omvendt), med mindre navnet fungerer som begge
• ●Beskyttede etternavn (under 200 bærere) uten slektsmessig tilknytning

Godkjent (selv om det kan overraske):

• ●Corona og Korona (jentenavn)
• ●Jesus, Prince og Prins (finnes allerede i Norge)
• ●Fenris og Janken
• ●Dyrenavn med tradisjon som personnavn (Bjørn, Ørn)

Kjønnsnøytrale navn — er det lov?

Ja. Navneloven tillater kjønnsnøytrale navn så lenge navnet har tradisjon som navn for begge kjønn. Eksempler er Kim, Robin og Toni.

Strengt gutte- eller jentenavn for feil kjønn blir derimot normalt nektet. Men det finnes unntak: Kari er godkjent for gutter fordi det er et guttenavn på finsk og islandsk.

Regler for etternavn til barn

Barnet skal ha ett etternavn. Foreldrene velger mellom tre typer:

• ●Frie etternavn: Vanlige etternavn som Hansen, Olsen eller Berg
• ●Beskyttede etternavn: Etternavn med færre enn 200 bærere — krever slektsmessig tilknytning
• ●Nye etternavn: Nyskapte navn, med begrensninger (kan ikke være støtende eller forveksles med eksisterende beskyttede navn)

Dobbelt etternavn

Barn kan få dobbelt etternavn med bindestrek — for eksempel Hansen-Berg. Tre eller flere etternavn er ikke tillatt.

Mellomnavn — det du kanskje ikke visste

Mellomnavn er helt valgfritt. Det står mellom fornavnet og etternavnet, og kan være:

• ●Et etternavn fra foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre
• ●Ektefellens etternavn
• ●Et navn som kunne vært brukt som etternavn

Du kan ha flere mellomnavn, og du kan legge til eller fjerne dem når som helst — uten å søke om bevilling.

Hvor mange fornavn kan barnet ha?

Navneloven krever minst ett fornavn. Det finnes ingen fastsatt øvre grense, men Skatteetaten kan nekte dersom antallet blir til ulempe for barnet.

I praksis har de fleste barn i Norge ett eller to fornavn.

Kan du endre barnets navn senere?

Ja — men det er enklere jo yngre barnet er.

Slik fungerer det:

• ●Under 16 år: Foreldrene sender melding om navneendring via Skatteetaten
• ●12–18 år: Barnet må samtykke til navneendringen
• ●Over 18 år: Personen gjør det selv

Førstegangs navneendring er gratis. Har du allerede endret navn en gang, gjelder det en «venteavstand» på 10 år før du kan endre igjen — med mindre du har særlige grunner.

7 tips for navnevalget

1. ●Sjekk statistikken: Se hvor populært navnet er på SSBs navnesøk — eller bruk NavneMatch for å utforske navn med partneren din
2. ●Si navnet høyt: Hør hvordan det klinger med etternavnet
3. ●Tenk på kallenavn: Hva kan navnet forkortes til?
4. ●Sjekk internasjonalt: Har navnet problematisk betydning i andre språk?
5. ●Test «dobbeltnavnregelen»: Fungerer navnet like godt for et lite barn som for en voksen?
6. ●Vurder mellomnavn: En fin måte å hedre slekta uten å «bruke opp» plassen
7. ●Ikke stress: Du har seks måneder, og det er lov å ombestemme seg

Ofte stilte spørsmål

Når må man bestemme navn på babyen?

Innen seks måneder etter fødsel. Meldingen sendes digitalt til Skatteetaten. Hvis du ikke melder navn i tide, får barnet automatisk morens etternavn.

Hvilke navn er ikke lov å hete?

Navn som kan være til «vesentlig ulempe» — støtende navn, tall, enkeltstående bokstaver, varemerker, og beskyttede etternavn uten tilknytning. De fleste vanlige navn godkjennes uten problemer.

Kan man velge hvilket som helst etternavn?

Nei. Etternavn med færre enn 200 bærere er beskyttet. Du trenger slektsmessig tilknytning for å bruke dem. Frie etternavn (over 200 bærere) kan velges fritt.

Hva skjer hvis man ikke gir babyen navn?

Barnet tildeles morens etternavn automatisk. Foreldre kan i ytterste konsekvens ilegges bot.

Kan man hete Jesus i Norge?

Ja. Etter navneloven av 2003 er religiøse navn tillatt. Det er registrert over 100 personer i Norge med Jesus som fornavn.

Er det lov med kjønnsnøytrale navn?

Ja, så lenge navnet har tradisjon for begge kjønn. Kim, Robin og Toni er eksempler på godkjente kjønnsnøytrale navn.

Finn det perfekte navnet

Nå vet du reglene — men den morsomme delen gjenstår. Utforsk tusenvis av norske babynavn, se popularitetsstatistikk og match navn med partneren din.

Prøv NavneMatch — finn det perfekte babynavnet gratis →

Eller utforsk navnelister:

• ●Populære guttenavn i Norge →
• ●Populære jentenavn i Norge →
• ●Sveip gjennom navn med partner →

Kilder: Navneloven (Lovdata), Skatteetaten — Navnevalg, SNL — Navneloven